gáhkkorčoru studeantta mánáidgárdi: DUODJE PROŠEAKTA MÁNÁIDGÁRDDIS/ DUODJI PROSJEKT I BARNEHAGEN

Dán áigge eai šat ruovttus duddjo nu ollu go ovdal ja de sáhttá leat nu ahte mánát eai šatta oaidnit ja vásiihit árbevirolaš duddjoma ruovttus dan sivas go sámi eallin- ja orrun vuogit leat rievdan áiggiid čađa. Duddjoma lunddolaš oahpaheapmi buolvvas bulvii lea rievdan ja nohkkagoahtán. Dán áigge mánát leat mánáidgárddiin ollu, ja ulbmil dáinna prošeavttain lei ahte mánát galget beassat oaidnit ja vásiihit árbevirolaš duddjoma lunddolaččat beaivválaš dilis. Dáinna prošeavttain leat álgán 2009, ja loahpahit dan dál 2011. Mii leat ohcan ja ožžon ruhttadoarjaga dán prošektii sámedikkis.

På grunn av samfunnsendring er ikke tradisjonell samisk duodji /samisk handtverk lenger like vanlig i de fleste samiske hjem. De vanlige tradisjonelle læringsmetodene der barna ser foreldre og besteforeldre holde på med duodji og på den måten få det med seg og lære, er ikke like vanlig lenger. I dag er de fleste foreldrene i jobb utenfor hjemmet og barna i barnehage. Målet med dette prosjektet var at barna skal få se og oppleve tradisjonell samisk duodji i det hverdagslige livet og på den måten få det med seg og lære. Vi begŧnte med dette prosjektet i 2009 og skal avslutte nå i 2011. Vi søkte og fikk økonomisk tilskudd til prosjektet fra sametinget.

Das áigut veaha muhttin govaid bokte čájehit muhttin osiid prošeavttas/ Her vil vi med bilder vise en del av arbeidene i prosjektet.
Mánát leat leamaš mielde olles bargoproseassain. Dainna lágiin mánná ipmirda, darveha ja oahppá buoremusat.
Barna har vært med i hele arbeidsprosessen. På den måten får barnet foståelse,får det med seg og lærer best

SÁVZANÁVEHIS FITNAME / I SAUEFJØSET

Mii leat leamas sávzanávehis geahččame sávzzaid. Áigguimet oaidnit makkár dat lea dat ealli mas mii oažžut ullu. Vi har vært i et sauefjøs, vi hadde lyst til å se hvor det er vi får ulla fra egentlig...

beasaimet biebmat sávzzaid. Vi matet sauene...

Beasaimet veaha oahppat mo ullu galgá dikšut. Dá gárreme ullu. Vi lærte litt om hvordan man behandler ulla, her holder vi på å karre ulla..

dorttiin bargame, spinner garn

ÁVŽI DESIGN`AS FITNAME/ PÅ BESØK HOS ÁVŽI DESIGN

Mii áigguimet oaidnit maid láiggis ja ullus sáhttá ráhkadit ja vulggimet May Torilla lusa. Vi ville se ka man kan lage av ull, dermed dro vi til May Torill.

May Torill muitala ja čájeha midjiide mo son gođđa ullolinniid/ May Torill viser oss hvordan hun vever sjal

Dá son čájeha makkar diŋggaid son ráhkada ja mii gal eat máššan, mii gal diŋguimet sus dákkár juovlastáluid! Her viser hun oss hva hun lager av garn, og vi bare måtte bestille sånne julenisser av ho, de var virkelig artige!

son čájeha ja muitala mo son ráhkada dákkár duhppejuvvon ullosuohkuid/ her viser og forteller hun oss hvordan hun lager sånne tovede ullsokker.

MÁNÁIDGÁRDDIS BARGAT ULLUIN/ JOBBE MED ULL I BARNEHAGEN

duhppet ullu/ tove ull

VIPS...šadde fiiiiiinna govat......Se så fine bilder det ble....

veahá bárgidit, botnit ja goarrut...flette, og sy litt...

ja GEA šadde ullostálut....main heaŋgejuolggit.......SE ulltroll...med hengeføtter...:))

GÁMASDUODJI / BELLINGER-MATERIALER TIL SKALLER

mánát besset oaidnit go njuovvá bohcco. Dainna lágiin ipmirda mánná gos mii oažžut gápmasiid ja gokko bohccos gámas lea. Barna er med på reinslakting, dermed er det lettere for dem å forstå hvor vi får materialet til skallene.

GÁMASDIKŠUN / BEHANDLING AV BELLINGENE

Neaskkime gápmasiid. DÁBÁLAČČAT gal leat rávisolbmot geat neskket gápmasiid, muhto mánát leat beassan dan bargat go leat háliidan.
Skraping av skinnsiden på bellingene. Vanligvis er det de voksnes arbeid, da dette er tungt arbeid, men barna har fått prøve dette når dehar villet det selv..

gápmasiin bassan eret sáltti ja heŋgen goikat. V asket bellingene da de var saltet med alunsalt og hengt de til tørk.

Osttuin ruvveme gápmasiid. Vi holder på å gni de skrapede bellingene med tørket seljebark.

Mii leat leamašan duodječájáhusain geahččame iešguđetlágan gápmagiid. Vi har vært på duodji utstillinger og sett påforskjellige typer skaller.

Dastto bat mii deallut gápmasiid, vai beassat álgit goarrut. Så finskraper vi bellingene, så vi kan begynne å sy skaller. Go deallu, de várrogasat jiehkuin neaska vuoiddas ja ostto nagaid eret. Ved finskraping av bellingene, skraper man forsiktig med jiehkku. Man skraper bort rester av smøring og seljebark, som er brukt til behandling av skinnet.

Ovdal go vadja, ferte bures fanahallat gápmasiid, vai gámas njuolgá ja vai ii fanat manjel sat go gáma lea gárvvis. De gal šadda bonju gáma.
Før man skjærer ut delene som skal syes sammen, må man strekke skinnet skikkelig, så den ikke utvider seg skjevt etter at man har sydd skallene og tatt de i bruk.

Dastto mii vadjat gápmagiid. Mii atnit minsttara, muhto ovdalaš áigge gal eanas olbmot vadje minsttara haga. sii atne eará mihttuid, nu go goartilasttiima jna.
Så skjærer vi ut delene. Vi bruker mønster,men før i tiden brukte de ikke mønster, men fingermål osv.

Mánát eai deallo, eai ge vaja ja goaro gápmagiid, Muhto sii leat čađat fárus ja besset oaidnit buot bargguid.
Barna skraper ikke skinnet, og skjærer ikke ut bitene eller sŧr skaller, men de er allikevel med på hele prosessen og får se når de voksne arbeider.

Hui dehálaš ahte skárrit leat basttilat go náhki galgá čuohppat. Veldig viktig at saksa er skarp når man skal skjære skinnet.

Dastto mii goarrut. Álggos vuođustit. Så begynner vi å sy. først syr vi "sålene".

De leat goappaš vuođut gárvásat. Så er begge sålene ferdige.

Mánát geahčadit gámasbihtaid. Sii besset daid čuohpadit, beaskkidit ja ráhkadit dain maid háliidit.
Barna leter etter skinnbiter de kan klippe og lage det de vil av.

báberskárrit gal eai soaitte basttit náhkkái......tro om papirsaksa duger.........

muhttin goit hálidii ráhkadit gova. En som ville lage bilde.

goarrume....syr....

gáma lea guohpanmuttos....så er vi kommet så langt at vi skal sy på "alddas", det er den biten som ligger over foten, den skal syes sånn at den rynkes. da får vi tuppen som krøller seg innover.

mánát stohket ja barget beavdeguoras das lahka gos bargit gorrot. De sii besset čađat oaidnit ja jearahallat. Barna sitter og leker og arbeider ved siden av der de voksne sitter og syr. Dermed får de se og kan spørre om det de lurer på.

Na geah...! De leat gápmagat gárvásat...jorgojuvvon juo, de ii leat go spagget suinniid vel vai goiket njuolga.
Se her...! skallene er ferdige, vrengt og da er det bare å stappe sennegress i skallene, så de ikke blir skjeve når de tørker.
Da leat giessangápmagat. Dette er skaller man bruker skallebånd til å surre fast med.

Guretgápmagat eai leat vel gárvásat. Snøreband skallene er ikke ferdige enda...

Jorgume gápmaga. Vi holder på å vrenge skallene. Mii geavahit čuolddasmuora. Til dette arbeidet bruker vi čuolddasmuorra/skoblokker.

Muhtomin ferte bániid atnit veahkkin vai oažžu gáma njuni jorgasit.
Av og til må man bruke tennene for å vrenge tuppen på skallen.

De leat goappeš lagan gápmagat gárvásat. Guret gápmagat bajit govas. Muhto báttit gal vel váilot. Daid mii ruvdet.
Vuolit govas giessangápmagat.
Nå erskallene ferdige. Snøreskaller på bildet ovenfor. Bare snørebåndene mangler. De skal vi flette.
På bildet nedenunder har vi skallebånd -skallene.

GOVVADÁIDDA/ BILDEKUNST

mii áigguimet hástalit mánáid atnit sámi symbolaid govvadáidagis ja finaimet duodjegávppin ja eará sajin geahččame dáidagiid main leat adnon dakkar symbolat. Vi ville at barna skulle bli inspirert til å bruke samiske symboler i bildekunst , dermed besøkte vi plasser der det var utstilt kunst hvor det er brukt sånne symboler.

Geahččame gova mas leat sámi govvosat. Vi ser på et stort bilde der det er brukt gamle samiske symboler.

mánát bargame govvadáidagiin mánáidgárddis. Vi holder på å male...

Dá leat govat maid mánát leat málen. Bilder som barna har malt i barnehagen.

GARRADUODJI- FANAS / SLØYD- BÅT

Mis lea muhttin oassi garraduodji ja leat ráhkadan stuora fatnasa mánáidgárddi olggobeallái.
Mii leat maid álgán ráhkadit unna fatnasaččaid, mánát ieža besset bargat.

Vi har laget en stor båt utenfor barnehagen som barna kan leke i. Vi holder også på å lage små båter, som ungene snekrer og lager selv.

Dá hutkame makkar dat stuora fanas galga, her planlegges det hvordan den store båten skal se ut...

álggos dat lei dábálaš fanas...først var det en helt vanlig båt...

dastto bat šattai dákkár....så ble den sånn....

ja go gárvanii, de dákkár. Snihkkar vel čuččoda maŋabealde...Og når den ble ferdig, så ble den sånn. Snekkeren står og smiler bak båten.

UNNA FATNASIID RÁHKADIT / LAGE SMÅE BÅTER

hutkaimet ahte mii gal ráhkadit borjasa ja gávnnaheimmet ahte beassi livčče vuogas ávnnas dasa... Vi planlagte å lage båter med seil og fant ut at never er et bra materiale til det....

Dastto bat mii vulggimet loggut bessiid... Da dro vi ut i skogen for å hente never

dán gal fertii rávisolmmoš bargat, muhto mánát leat áŋgirat geahččat. Ferte hui várrogas vai ii billis muora...
Det her må en voksen gjøre, men barna er veldig interesserte og ser på. Man må være veldig forsiktig så man ikke ødelegger og dreper treet.

Mánáidgárddis garraduodjelanjas geahčadeame girjjis mo galga snihkket fatnasa. Tilbake i barnehagen og ser i snekkerboka hvordan man snekrer en båt

Dat lea ollu mihttideamuš ja bargu ja ferte dárkil vai šaddá njuolga.... Det er mye måling og arbeid og man må være nøyaktig så alt blir rett...

Mis leat fanasgovat seainnis..hmmm makkar fatnása son mii galgat ráhkadit?......
Vi har bilder av foskjellige båter...vanskelig å velge hvaslags båt vi skal lage...

Justte fal ...ELIAS fatnasa... lea go son dan váttis ráhkadit..?
akkurat ja, ELIAS båt...tro om det er vanskelig å lage den...?

Dastto mii ráhkadit. Sahet...
Da lager vi båt.. sage først..

ja busset... og pusser...

boret ráiggiid... borre hull.
rávisolbmot veahkehit, muhto mánát besset doallat ieža boras. De voksne hjelper til, barna får holde i borremaskinen.

sahen lea maid hirbmat lossa bargu. å sage e veldig tungt..

ja de liibmet...også lime...

Beassis mii ráhkadit borjasa. mánát ieža čuhppet.
Vi lager seil av never. Barna klipper selv.

Vuoi gea man fiinna buorre borjjas. Se kor fint seil det ble.

Dakko bidja liimma, ja de cogga muorra sákki dása ja dan muorrasággái de bidja borjasa.
I hullet her setter man lim. deretter stikker man en trepinne i hullet og på den setter man seilet.

Ja de mii málet fatnasiid. Også maler vi båtene.

ii oktage fanas šatta ovttalágan. Oba fiinna fatnasat.
Ingen av båtene blir lik, selvom de så lik ut først. Se så fine båter det ble.

Fuobmaimet vel ahte mii háliidit dakkar fatnasiid mat šelgot:)
plutselig fant vi ut at vi vil ha glitrende båter:)

ja veahá vel glitteriid...
litt til glitter.....:))

ja de bidjat báttiid fatnasiidda, vai sáhttá geassit daid...geassetsáhttá unna jogažis stoahkat dainna...
så setter vi bånd , så man kan dra båten etter seg. Om sommeren kan man leke i vannpyttene med båtene..

ja de mii ráhkadit vel báberfatnasiid....
også lager vi papirbåt også..

dan mii maid malet.... som vi også maler :)

SISTTI NAVILDEAPMI/ SKINN BEREDNING

Mii áigut navildit sistti, muhto álggos mii ávnnastit...
Vi skal berede skinn, men først må vi hente materialer...

Mii meinet vuolget osttu viežžat ja geahčadit girjjis sieđgga gova ja humadit veahaš...
Vi skal fære å hente seljebark og snakker litt om det først..

Čuollame sieđggaid. Henter seljetrær

mánát veahkkin. Og barna hjelper til

Dastto mii faskkut osttu. Mánát ožžot unna niibbážit ja faskkot. Så skraper vi barken av seljen. Barna får hver sin lille kniv som dem kan arbeide med.

De mii gávnnaheimmet ahte mii gal hálliidit ráhkadit ROSA sistti. Humadeimmet veahaš mo dan sáhttá, ja mo dološáigge leat báidnán náhkkiid ja ávdnasiid.
Fuobmaimet ahte mii gal čoaggit čáhppesmurjjiid ja daiguin báidnit sistti.
Så fant vi ut at vi vil lage ROSA skinn, men hvordan skulle vi få det til....? Ja vi pratet litt om hvordan de før i tiden farget materialene og fant ut at vi plukker krøkebær og bruker det til å farge skinnet.

Go leimmet čoaggán, de mii vuoššaimet čáhppesmuorjesáfttá. Når vi hadde plukket nok bær, kokte vi saft av krøkebærene.

sáfttá mii de vurket. Go sisttii lea navilduvvon ja dikšojuvvon, DE mii báidnit dan čáhppesmuorjesáfttáin. Šadda oba speantta.
Saften kokt og lagret, Når skinnet er ferdig beredt, da farger vi den i krøkebærsaften. Det blir kjempespennende.

Dastto mii leat ožžon duoljji man beassat navildit. Da har vi fått et reinskinn vi kan avhåre.

Mii loaktit duoljji ruonasáibocáziin .Ruonasáibbu bidjat dan dihte vai ii šatta nu garra hádja. Go duoljji navilda, de sáhttá haksot veahá. Vi væter skinnet med grønnsåpevann. Vi bruker grønnsåpe i vannet, så lukta ikke blir så sterk.

dastto mii bidjat duoljji plastihkkasehkki ja njorret dohko vel cázi vai bures loaktahuvvo. Så setter vi skinnet i plastikksekk og heller vann, så skinnet blir skikkelig gjennomvått.

Moatti beaivve geahčen de rahppat seahka ja geahččat juogo duoljji luoitá guolgga/ navvála.
Etter noen dager ser vi om skinnet slipper håret.

Juo , de navvála.... Ja det ser ut som håret slipper skinnet...

mii bargat buohkat veahkkálaga, mánát leat hui áŋgirat navvit duoljji... Vi jobber alle i lag, barna er flittige til å plukke vekk håret i skinnet.

Guolggaid mii bidjat lihttai, vai eai bieđgan miehtá...alt håret putter vi i ei bøtte, så det ikke flŧr alle veier..

Muhto ii navvál juohke saje, ja de mii fertet fas loktit ja bidjat duolji sehkki ja diktit vel oanehaš.
Men ikke alt håret løsner, så da prøver vi engang til...

Mii diktit orrut vel moadde beaivve....Vi lar skinnet være i sekken noen dager til...

Go leat mannan moadde beaivvi, de mii vuoššat osttu.
Når det har gått noen dager, så koker vi seljebarken...

mmmmmmm hui njálgga hádja šadda osttus go duoldá... det lukter kjempegodt av seljebarken når det koker..
Go osttu lea duoldan oanehaš , de mii bidjat dan čoaskut ja vuolgit geahččat jugo duoljji navvála áibbas...
Når seljebarken har kokt en stund, så setter vi den til avkjøling og går for å se om skinnet slipper alt håret nu.......

Ja de mii geahččat.... Juo de dál gal navvála. Og så ser vi...Ja nu ser det ut som vi kan avhåre skinnet helt....

Mii geahččat jugo lea osttu čoskkon. Vi ser om seljebarken er avkjølt.

De mii njoarrat osttočázi lihttái. Så heller vi seljebarkavkoket i en bøtte..

Ja bidjat sistti osttui...Og setter skinnet i det...

Dan ferte lihkkahallat vai eai šatta dielkkut.... Det er veldig viktig å røre hele tiden, så skinnet ikke blir flekkete...

Lea lossa bargu dan lihkahallat ja fierrut, nu ahte mii bargat vurrolagaid ja veahkkálagaid..
Det er tungt arbeid å røre hele tiden, men når vi gjør det sammen og etter tur, så blir det lettere...

buohkat , sihke nieiddažat ja bártnážatháliidit geahččalit. Alle, både gutter og jenter har lyst til å hjelpe til...

Go sistti lea leamaš osttus oalle guhka, de mii bohččit dan..Når skinnet har vært i seljebarkvannet en god stund, så må vi prøve å presse ut så mŧe vann som mulig..

dalle gal dárbbaša "muskelit"... Til dette arbeidet trengs muskler...

De mii neaskkit sistti. Jiehkkuin mii neaskit eret cuoccaid. Go sistti navilda, de sáhttá veahá garra hádja, muhto sáhttá dollestit njuni jus beare garra hádja šadda :)
Så skraper vi skinnet med "jiehkku", Vi skraper bort hinner og annet som sitter løst.
Når man bereder skinn så kan det lukte litt sterkt, men da kan man bare holde seg for nesa hvis det blir for uutholdelig:)

dastto heŋgestit sistti veahá olgoáimmu ovdi oanehaš. Så får skinnet henge ute og lufttørke en stund.

De viežžalit muorjesáfttá maid leat vuoššan ja vurken. Så henter vi krøkebærsaften vi har kokt og lagret.

Dál gal lea oba "speantta" oaidnit....dál áigut báidnit sistti muorjesáfttáin... Ja nu blir det spennende, vi skal farge skinnet med bærsaften..

Dál ferte bures lihkahallat vai ivdni ii darvan dušše ovtta sadjai...Nu er det veldig viktig å røre, så fargen ikke setter seg bare på ett sted..

vurrolagaid ja veahkkálagaid bargat...alle sammen jobbaer..

oooooooojjjjjjjj oba fiinnis šadda.....det blir kjempefint..

"Gea seammalagan ivdni go mu skuovain!", "Se , likens farge som på skoan mine!"

Go sistti lei báidnon, de heŋgimet goikat ja dál de fertet fanahallat go lea veahá skoarčagan...
Når skinnet var ferdigfarget, så hengte vi den til tørk. Nu har den blitt VELDIG tørr og vi må prøve å få den mjuk igjen..

Dastto mii áigut duddjot..
Ogdaskal vi sy noe av skinnet

Mii geahčadit duodjegirjjiid ja jurddahallat maid áigut goarrut. Dastto mii ráhkadit minstariid.
Vi ser i duodjibøker og planlegger hva vi vil sy. Derettet lager vi mønster.